Første del av DIG2103 oppsummert

Refleksjon

Nå er det slutten av delen av dette emnet som vi er snart ferdig med! Jeg vil da ser tilbake på hva vi gjort og reflektere dette. Detter første måneden vi har om dette emnet og starten av blogginga. Denne måneden jeg fått mye kunnskaper av det vi har skrevet om, som teknologi, hvordan man lager blogg og fått masse erfaringer av det.

Jeg har aldri vært interessert å lage blogg, men det er en måte lære om faglig stoff og har funnet ut at dette enn positiv måte å lære om nye ting. Det bidrar til at jeg lærer mye bedre og gjør dette morsom måte å lære på.

Denne måneden hart vi skrevet om de forskjellige temaene som er kunstig intelliggens, 3D print, platformtjenester og mer. De temaene kan du lese mer om i bloggen. Disse temaene har vi hatt i forelesningene og det har vært hjelpsom å følge med og videre i fremtiden så er det greit å ta med disse erfaringene videre.

Intressant tema

Det er veldig mange interessante temaer vi har hatt om i de forelesningene, men det som fikk mest oppmerksomhet var filterbobler og ekkokammer som jeg synest ga mye oppmerksomhet for meg. Dette temaet synest jeg ert veldig interessant, fordi det er tema som er en del av det du gjør hver dag og det er nettopp å være på sosiale medier der man kan bli påvirket eller sosiale medier som viser frem det du er mest interessert i uten å vite dette.

algoritmen er det som gjør det som passer mest for oss gjennom de sosiale mediene. Dette vil jeg nesten er skummelt fordi det gjør en research på deg og det skummelt at den vet såpass mye. Dette kan nesten bli brukt på å manipulere folk ved å hjernevaske deg ved algoritmen.

Avslutning

Jeg vil avslutte dette med å takke Arne Krokan for de intense ukene vi har hatt med blogginga og forelesningene vi har hatt. Gleder med til å forsette med blogginga videre:)

FN bærekraftmål

Her skal jeg ta meg FN’s bærekraftmål nummer to, som er da å utrydde sult og da får vi fokusert på bærekraftig matproduksjon som er innenfor FN’s bærekraftmål nummer to. Som du ser under så er det 17 bærekraftmål som FN hadde kommet ut med i 2015 og skal ha utviklet det til 2030. Dette skal hjelpe med å utrydde sult (nummer 2) og utvikler det til 2030. Forretningsmodellen skal bidra til en rettferdig og bærekraftig verden.

henter fra https://www.norad.no/om-bistand/dette-er-fns-barekraftsmal/

Utrydde sult

Det å utrydde sult er å oppnå sikkerhet på at folkemengden her i verden får mat, forbedrer ernæringen og fremme det bærekraftige landbruket. Måloppnåelsen er at menneskene ikke skal sult seg og at de har en næringsrik tilgang til mat for året. Det som går positivt er at det inneholder nok av mat for å bli mett, men for å forbedre dette så må lokal matproduksjonene produsere dette på mer bærekraftig. Det vil si at vi burde utnytter mer av jordbruket vi har og det viktigste er at vi ikke bortkaste mat. Innen 2030 så skal FN bærekraftmål å utrydde sulten sånn at alle har tilgang til mat og dette gjelder spesielt de fattige som sliter med å ha tilgang til mat. De vil at det skal være trygt og sunt.

henter fra https://www.circlek.no/bærekraftig-fremtid/too-good-to-go

I Norge så er det mye matsvinn de menneskene bortkaster mat og i Norge så må det bli forbedringer med matsvinn. Det er en løsning i Norge som hjelper til matsvinn og det er appen «too good to go». Appen hjelper til matsvinn i Norge ved å ha avtale med foskjellige firmaer som for eksempel med Circle K der hvor butikker er på vei til å kaste mat på slutten av dagen, men appen har avtale med Circle K ved å motta maten og selger det billigere i en viss tid. Målet til too good to go er å hjelpe andre bedrifter med å redusere matsvinn.

Bærekraftig mat

hentet fra https://veganerutfordringen.no/baerekraftig-matproduksjon-i-norge

I butikken så har vi tilgang til å kjøpe vegansk burger, nuggets og mye fler som er «vegansk kjøtt» også har vi. tilgang til ordentlig kjøtt i butikkene. I matproduksjonen så fokuserer vi på det langsiktige som at vi får nok ernæring til alle. Det å produsere kjøtt kreves det mer produkter, dyr (animal) ressurser og høy klimautslipp forholde til vegansk kjøtt som er plantebasert. Kjøttproduksjonen er oftere dyrere enn det plantebaserte råvarene fordi det kreves mer i det økonomiske. Ifølge Arne Krokan så nevnte han om «kunstig kjøtt». Kunstig kjøtt er som blir produsert i et laboratorium der de bruker en stamcelle for å produsere det videre til kjøtt som blir kunstige kjøtt. Dette kan bidra til det økonomiske ved å lage kjøtt ved å bruke stamcelle til produsere om til kjøtt.

Kilder

https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/utrydde-sult/#_hva-gjr-norge

https://veganerutfordringen.no/baerekraftig-matproduksjon-i-norge

https://en.wikipedia.org/wiki/Too_Good_To_Go

Filterbobler og ekkokammer

Veldig fin fakta å få med seg er er at hvis du er på instagram, facebook, youtube osv… Så får man søke resultater som er basert på dine adferd og elektriske fotspor. Dette er da algoritmer som fører til filterbobler og så da fører videre til ekkokammer.

henter fra https://dig2100.no/hva-er-filterbobler-og-ekkokammer-og-hvordan-pavirker-dette-samfunnet/

Filterbobler

Algoritmene er det som kommer før filterbobler og det er sosiale mediene som løser det som skal bli present, hva som blir relevant for deg. Altså algoritmene prøver å finne det du er interessert i når du er på sosiale medier. Filterbobler er filtrering som overfører deg til en begrenset info gjennom sosiale medier, nyheter og søkemotorer. Det vil si når du er på Instagram og du ser på mye fotball, bitcoin osv. Så vil det poppe opp i feeden din, fordi det er det du har mest interesse i når du søker på Instagram. Når det kommer mer frem ting du er interessert i og har gitt masse oppmerksomhet for det, så er du i en filterboble uten å vite det. Hvis du søker mye, så ender det opp med at du legger igjen algoritmene.

Ekkokammer

I et ekkokammet ser vi ikke på fakta, men man ser bare på en side av en sak. Hvis man er i e nettside eller en gruppe mennesker som bare ser en side av en sak, så er det ekkokammer. Et eksempel på dette er vell da hvis det er en Facebook gruppe, så følger du med en side av en sak fordi det er en Facebook gruppe som deler sine perpektiver for sine holdninger og meninger. Altså da får du ikke det riktige svaret fordi du hører på gruppen sin informasjon.

Finn.no – plattformtjeneste

Hva er plattformtjeneste?

Plattformtjeneste er en digital arena som utgjør en verdiskapende interaksjoner mellom de ulike partene. En digital plattform skaper verdier mellom ulike brukergrupper. Dette er vell da mellom kjøper og selger. Dette kan for eksempel være Finn.no som har en digital plattformtjeneste der folk forhandler med hverandre ved å selge brukte klær, bil, leie ut leiligheter og masse annet.

FINN.NO

Finn.no er en digital plattformtjeneste der hvor det forhandles med bedrifter og privatpersoner som selger brukte gjenstander til kunder. Dette er et digital plattforms marked som du kan finne masse forskjellige gjenstander i forskjellige kategorier. Dette et marked som selger eiendommer, biler, klær og andre gjenstander som du kan se bildet under i de forskjellige kategoriene.

Aktører finn.no

Aktørene på finn begynner med at det er en selger som skal selge et produkt eller tjenester og det er en kjøper som søker etter produkt eller tjeneste. Hovedforbrukerne er da bedriftene og privatpersonene som er selger eller en kjøper. Denne plattformsiden er gratis, så det finn tjener penger på er annonser og reklamer. Privatpersoner må betale for for å gi ut annonse. Hvis du vil legge ut en annonse av et klesplagg man vil selge, så legger man ut e annonse der finn tar for eks. 200kr for det.

Transaksjonskostnadene

Transaksjonskostnader handler om ressurser og tiden vi bruker for å finne tjenester eller produkt som er best for oss. Akkurat som finn der du prøver å lette etter gjenstander som er best for deg. Det er om at vi innhenter oss informasjon for det produktet vi henter og bruker tid på det for å benytte markedet om det en bra pris eller dårlig pris for eksempel. Transaksjonskostnader er delt opp i seks ifølge Arne Krokan, og de seks er følgende: Søkekostnader, informasjonskostnader, forhandlingskostnader, beslutningskostnader, evalueringskostnader og tvangskostnader.

3D print mulighet i fremtiden?

Hva er 3D print?

3D print er at den kopierer en vase eller ber maskinen lage en vase for eksempel. Det blir kopiert eller produsert en vase som er produsert med pulver, smeltet tråd, plastikk og andre materialer. Det blir produsert lag for lag, til den blir produsert som en vase. Det lager fysiske ting og vil lage et skulptur som man vil bygge.

Man kan finne ut hva man kan produsere som batman figur. Dette blir produsert gjennom en maskin som sagt, og når produktet er ferdig designet i maskinen kan man begynne å printe ut. Det kan ta flere dager eller noen timer før den blir ferdig, spørs hva som blir produsert.

hentet fra https://www.creality3dofficial.com/products/official-creality-ender-3-3d-printer

Fordeler

Dette kan være en fordel for industrier for å produsere varer på en effektiv måte fordi produktet blir produsert med mer hastighet, enn å lage det fra starten av og det vil være mer fleksibel, fordi en 3D printer kan nesten lage alt så lenge det innenfor det byggevolumet. Det kan også være lettere å erstatte andre deler som man ikke kan lage selv ved å eie 3D printer. Det kan oppfylle et dataprosjekt man har designet og printe det ut og det kan for eksempel være en bil man har designet, og bare 3D printe det ut for å se hvordan den kan bli.

Konsekvenser

Her så kan 3D printer lande på feil personer, som for eksempel at de begynner 3D printe våpen som kan skade seg selv eller andre. De kan ta seg tid for å bygge et våpen og dette blir også en billigere alternativ for å bygge et våpen fordi man kan 3D printe materialene.

Konsekvensen for 3D printer er at teknologien kan ta over menneskenes jobber og at videre i fremtiden så ender vi bare å 3D printe produkter istedenfor å lage produktene forhånd. Dette blir nettopp fordi industrier vil ha det mer effektivt og da vil det være mindre produksjonsjobber.

Min mening

Min mening om 3D printer er at det er en effektiv måte å produsere ting på, men det burde være lover og regler for hva man kan produsere med 3D printer fordi man kan produsere ting som kan være farlig og ulovlig. Sånne ting kan være våpen og 3D printet våpen så kan man skade selv og andre. I en annen side så vil jeg si at dette er en effektivt måte å produsere varer som man ikke får selv lagd og at dette kan være fremtiden.

I en annen side tror jeg dette vil påvirke fremtiden ved å bygge noe man ikke selv istand til å lage. Det gjør det effektiv for industriene, men eneste som jeg ser negativt i det er folk som kan miste jobben på grunn av 3D printeren kan ta over produksjonsjobber.

Kunstig intelligens

Hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens er om hvordan teknologien blir brukt av mennesker for å da utvikle roboter eller maskiner. I denne teknologien er det maskiner som gjør de menneskelige oppgavene eller det mennesker ikke er i stand til å gjøre. Det går gjennom teknologi og (AI) artificial intelligenc. Vi utvikler det mennesker ikke er stand til å gjøre og det er informasjonsteknologi som blir drevet et eget aktivitet som for eksempel selvkjørende biler som tesla eller iPhone når man spør etter Siri.

Tanker

Dette synes jeg er en positiv ting, fordi det annen type menneske som vi mennesker har behov til som selvkjørende biler som min mening blir tryggere enn å kjøre selv. Folk mener forskjellig, men jeg føler for det blir mindre kræsj og at det blir tryggere kjøring. Kunstig intelligens gjør hverdagen enklere fordi det er slags type teknologi som hjelper deg i hverdagen som google, pcer osv.

Det kan være negativt, fordi vi har sett hvordan teknologi kan gjøre i fremtiden. Plutselig så er det roboter som vi ikke får styrt.

Delingsøkonomi

I dette blogginnlegget har jeg fått i oppgave om hva jeg synes om forelesningene i den første uka, og i de forelesningene synes jeg at forelesning nummer to var interessant, fordi det er en spennende tema om delingsøkonomi. Det er spennende på grunn av det er gøy å se hvordan teknologien forandrer seg. Om du har lyst til å lære mer om teknologi som endrer samfunnet, så er det bare å besøke: https://www.krokan.com/arne/2018/01/03/teknologien-endrer-samfunnet/#comment

Hva er delingsøkonomi?

Delingøkonomi er basert på en forretningsmodel der privartpersoner leier ut eiendelene sine eller at de selger tjenester. Dette kan for eksempel være AirBnB, Finn.no osv. Dette går mer ut på transaksjoner mellom privatpersoner, bedrift kjøper eller tjenester for eiendeler som er i samhandling. Dette går gjerne mer ut på digital platform.

Tanker om delingsøkonomi

Delingøkonomi er enkel platform for markedet og det er en forenklet markedsmulighet med tanke på kjøp av private eiendeler. AirBnB er en enkel delingsøkonomi fordi dette skjer gjennom digital platform og da sjekker kundene som bruker AirBnB en privat utlån av leilighet.

Jeg er veldig positiv rundt dette med tanke dette er enkel og effektivt kjøp, leie og salg til sine platformer. Dette kan også være en billig måte å for eksempel leie en campingbil fra din nabo privatperson enn å leie fra andre selskaper som er dyrere. Dette gjør at det blir en stor Platform fordi da får valget mellom å ha det som er dyrt eller billig. Det er mer bærekraftig måte, fordi istedenfor å kjøpe noe nytt hele, så blir det å kjøp og selg ved brukte ting.

Første blogg

Første blogginnlegg så vil jeg snakke om hvordan mine erfaringer har vært om å være student i en pandemi og vil snakke om hva som har vært positivt og negativt under pandemien.

Det har skjedd mye under pandemien, men det har skjedd mye positivt som for eksempel crypto. Der investerer mange inn i fordi etter når pandemien kom så måtte man være isolert. Der har folk brukt tid til å investere og med tanke man kan gjøre det gjennom det digitale. Det digitale har bidratt mye i pandemien når det kommer til møter, forelesninger og jobb. Der har det blitt brukt zoom og andre sosiale medier for å holde kontakt. Vi har brukt mye tid på det digitale, og det har gjort at vi har funnet mer ting og kunnskap i det digitale. Når det kommer til forelesninger vil folk si det er negativt å ikke møte opp, men i den andre siden så ser jeg det som positivt. Nettopp fordi det blir tatt opptak av forelesningene og det blir enkelt å repetere forelesningen og se gjennom igjen om det var noe man ikke forsto.

Det som har vært negativt med pandemien er at folk vil savne det sosiale og når man for begynner på høyskolen blir det vanskelig å bli kjent med folk i klassen, fordi man ikke får møtt opp på skolen og du vil møte kanskje bli kjent med andre også. Et sosialt liv mener jeg kanskje er det viktigste fordi jeg er en person som ikke klarer å være inne hele tiden, men henge med andre kompiser og gjøre ting. For studenter så har det kanskje blitt vanskelig å bli kjent med hverandre, men så fort pandemien er helt over så kan vi begynne bli sosiale sammen. .